Slutt på fritt behandlingsvalg: Minst 100 døgnplasser borte
– Jeg har med noe fra barndommen som jeg helst skulle vært foruten.
Han stumper røyken, tar en slurk av kaffen.
– Det ble åtte øl hver dag mellom klokka 16 og 20, 12 stykker på fredagen, 12 på lørdagen.
57-åringen ser ut i lufta.
– Noen ganger mer.
På onsdagene var det deling og gruppe på Vangseter. Det gjorde noe med en voksen mann som ikke hadde fortalt noen om det han bærer på før.
– Det ligger noe under, som gjør at du får et problem. Og så legger det nye problemet seg oppå det gamle. Da trenger du hjelp, sier han.
– I AA må du liksom først nå bånn.
Ikke noe mot AA, forsikrer han raskt, det er fantastisk for dem det hjelper for, men selv var han fortsatt gift og hadde beholdt jobben. Han nådde aldri bunnen. Likevel var han her på Vangseter i tre måneder.
– Jeg trengte hjelp og jeg fikk det før det gikk for langt og jeg mistet alt. Redningen min var måten de jobber på her. Med kognitiv terapi. Å kunne velge det, å få velge sted og rett måte å jobbe på for deg selv … Det var ikke en DPS-time en gang i uka jeg trengte. Jeg har prøvd det før, så det vet jeg.
– Skaden er allerede skjedd
Flagget henger daft rett ned fra flaggstangen. Det er vindstille på Vangseter og akkurat så varmt det kan bli på Østlandet i slutten av mai, før vi har tatt sommerferie, og akkurat så vi rekker å tro at det er sikkert sånn sommeren bli i år, før det snur igjen. Gresset vokser vilt for å ta igjen etter en altfor lang og våt vintervår.
Utenfor den lave mursteinsbygningen som mest av alt minner om et litt utdatert høyfjellshotell er folk i sommerkjoler, dressjakker, solhatter i ferd med å samle seg. Det ser ut som en avslutningsfest før sommeren, bare uten bobler i glasset, strengt tatt helt uten glass. De omfavner hverandre, gjensynsgleden er synlig og klemmene store, dette er mennesker som har vært nære en gang og som vet mye om hverandre, kanskje mer enn du vet om dine nærmeste selv.
– Det er en trist dag.
Vanja Strand er sosionom og tidligere Vangseter-ansatt. Inne i resepsjonen der hun og kolleger er i ferd med å rydde etter seg er det mørkt, og det tar tid før øynene venner seg til omstillingen fra solskinnet ute. Hun er her for en siste samling med gjengen før de lukker og låser.
– Den siste pasienten vår gikk ut av denne døren nå på fredag, sier hun. Hun peker på den tunge inngangsdøren.
– Vi som har jobbet her, vil bare plukke med oss Vangseter og ta det med oss, fortsette i det miljøet vi har bygget opp her. Men skaden er allerede skjedd.
Fagmiljøer forsvinner
I 37 år har de jobbet med avhengighetsproblematikk på Vangseter. Det betyr at fagfolk med rus som spesialfelt har søkt seg hit for å jobbe sammen tverrfaglig: Sykepleiere, psykologer, leger, erfaringskonsulenter, sosionomer, terapeuter. Når institusjonen stenger, må de ansatte finne nye jobber andre steder. Det betyr at det tette tverrfaglige samarbeidet ikke lenger er mulig på samme måte, ei heller å jobbe med pasientene over lang tid, ofte så lenge som tre måneder i strekk.
Kjetil Ørbeck. Vangseter.Færre sengeplasser betyr at pasienter i stedet for døgnbehandling kanskje får poliklinisk behandling, omtrent én time i uken.
Alle behandlere og pasienter vi har snakket med, enten det er i ledelsen i Helse Sør-Øst eller på privatinstitusjoner er enige om at rusbehandling er komplisert og at det gjerne trengs flere behandlingsløp. Det er vanlig med tilbakefall og å trenge hjelp på nytt. Det finnes ingen mirakelkur, heller ikke på Vangseter. Men Kjetil Ørbeck, direktør i Ecura som blant annet har drevet Vangseter, advarer sterkt mot det som nå skjer:
– Å avvikle tilbud som fungerer samtidig som man kutter i det offentlige budsjettet, samtidig som flere og flere mennesker i landet sliter med rus og psykiske lidelser, det er å legge opp til en perfekt storm. Det foregår absolutt ingen opptrapping, det blir bare kuttet i døgnplasser år for år.
Ørbeck sitter i resepsjonen og ser på de små flokkene av mennesker som er på vei inn i spisesalen for et siste måltid sammen. Han nikker til noen, får en klem av andre.
– Færre sengeplasser betyr at pasienter i stedet for døgnbehandling kanskje får poliklinisk behandling omtrent én time i uken. Det vi frykter, er at det ikke finnes et egnet tilbud tilgjengelig for dem som trenger det. Ventelistene blir lengre, og det går utover pasientene og blant dem er det flere og flere unge voksne. Avhengighet er ikke et problem som er på vei ned, slår han fast.
Minst 100 døgnplasser har forsvunnet
Med avviklingen av fritt behandlingsvalg forsvinner flere sengeplasser. Et forsiktig anslag tilsier at minst 100 døgnplasser har forsvunnet de siste månedene bare i området Helse Sør-Øst dekker, på grunn av regjeringens avvikling av fritt behandlingsvalg.
Kjetil Ørbeck, Ecura og VangseterDet vi frykter, er at det ikke finnes et egnet tilbud tilgjengelig for dem som trenger det.
Men det står ikke tilsvarende mengde sengeplasser klare i det offentlige eller andre steder til å ta over for plassene som forsvinner.
Regjeringen avviklet godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg ved årsskiftet.
Før denne endringen kunne du velge private behandlinger som var godkjent av Helfo. Disse stedene kan du ikke lenger velge uten å betale for dem selv.
For de fleste blir det for dyrt, og flere behandlingsinstitusjoner må derfor legge ned eller redusere kapasiteten. Det betyr færre døgnplasser, spesielt innen rus og psykiatri, og særlig i Sørøst-Norge.
Som pasient har du fortsatt noe valgfrihet, men du er nå begrenset til å velge mellom 1) offentlige behandlingssteder og 2) private behandlingssteder som har en avtale med regionale helseforetak (altså med de offentlige sykehusene).
Du betaler den samme egenandelen enten det er privat eller offentlig behandling så lenge sykehuset har en avtale med stedet du ønsker å velge.
I praksis betyr dette færre døgnplasser, færre steder og færre behandlingsmåter å velge mellom.
Fastlegen din kan hjelpe med å finne informasjon om hvilke steder og behandlinger du kan velge.
Hva skjer med pasienter som trenger døgnplasser nå?
Rundt 200 døgnplasser forsvinner nå i private institusjoner, viser et anslag fra NHO. Helse Sør-Øst sier selv at de har rundt 100 plasser tilgjengelig. Det blir uansett 100 færre døgnplasser?
– Minst. Det er et konservativt overslag, slår Reidar Christensen fast.
– Vangseter, Recoveryakademiet og We Care er allerede stengt. Dette utgjør til sammen rundt 200 plasser. Vitalis må også trolig stenge. Valdresklinikken må sannsynligvis stenge. Det samme må Mestringshusene. Dette utgjør ytterligere 80 døgnplasser som forsvinner.
Christensen er fagdirektør for helse og velferd i NHO Geneo, fagforeningen som organiserer disse institusjonene. Han teller videre:
– I fjor høst hadde Helse Sør-Øst ca 230 pasienter i døgnbehandling innen rus hos fritt behandlingsvalg-leverandører som f.eks. Vangseter og Recoveryakademiet. Ved årsskiftet opplyste HSØ å ha en restkapasitet i egenregi og gjennom private aktører de har rammeavtaler med på 100 plasser. Dette forutsetter 100% belegg, noe som er urealistisk. Ingen døgninstitusjoner har det. Utenom en nylig gjennomført anskaffelse i Agder på 30 plasser, er det ikke inngått avtaler som erstatter kapasiteten som blir borte med avviklingen av fritt behandlingsvalg.
Nå sier sykehusene selv at de trenger flere plasser:
– Behovet innen psykisk helsevern er stort, og bortfallet av godkjenningsordningen fritt behandlingsvalg har økt presset ytterligere. Derfor ønsker vi nå å øke det private tilbudet innen døgnbehandling, sier konserndirektør Mona Stensby i Helse Sør-Øst RHF i en pressemelding fra juli i år.
Så var regjeringens avvikling av behandlingsvalg et mislykket trekk når Helse Sør-Øst seks måneder senere selv sier de trenger flere døgnplasser?
– Slik Helse Sør-Øst RHF vurderer dagens tilbud er tiltakene som nå er igangsatt tilstrekkelige, og vi følger situasjonen nøye og vil vurdere ytterligere tiltak om nødvendig, sier Cecilie Skule, avdelingsdirektør for psykisk helsevern og rusbehandling, til Mentalt Perspektiv.
– Utvidelse av eksisterende avtaler innen psykisk helsevern fra 2024 og 30 nye plasser innen TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) på Sørlandet er viktige tiltak i den retning. Dette kommer i tillegg til en økning på 10 prosent av eksisterende avtaler innen psykisk helsevern, som ble gjennomført ved inngangen til 2023 for syv avtaleparter, forklarer Skule.
Er dette nok?
– Av 230 døgnplasser Helse Sør-Øst brukte innenfor TSB høsten 2022 er kun 30 erstattet. Det er vanskelig å forstå noe annet enn at dette får alvorlige konsekvenser for veldig mange mennesker, svarer Reidar Christensen fra NHO Geneo.
Reidar Christensen, NHO Geneo.Nå er gode tilbud stengt, kompetente fagmiljø oppløst og tilgangen til døgnbehandling blitt dårligere.
Christensen er også skeptisk til at økningen på 10% er nok. Denne økningen skjer innenfor psykisk helsevern, men både psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling trenger flere døgnplasser, mener han. NHO mener også at avviklingen ble gjennomført på for kort tid.
– Vi har hele tiden advart mot måten fritt behandlingsvalg ble avviklet på, og mot de negative konsekvensene dette ville få for tilgangen til nødvendig behandling. Det viktige for oss har vært at tilbudene og behandlingskapasiteten ble opprettholdt også etter at Stortinget bestemte at ordningen skulle avvikles. Det har ikke skjedd, men det kunne enkelt blitt gjort ved at det ble inngått nye avtaler med kvalifiserte behandlingssteder. Nå er gode tilbud stengt, kompetente fagmiljø oppløst og tilgangen til døgnbehandling blitt dårligere.
Det vil komme muligheter for å inngå nye avtaler, og da kan flere behandlingsinstitusjoner søke om samarbeid?
– Helse Sør-Øst har varslet at det vil gjennomføres konkurranse for anskaffelse av nye behandlingsplasser innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, men denne vil ikke ha virkning før i 2025. Dette er ikke tidsnok til å opprettholde behandlingskapasiteten, eller sikre at gode behandlingstilbud bevares, svarer Christensen fra NHO Geneo.
Reidar Christensen, NHO Geneo.Det er ikke inngått avtaler som erstatter kapasiteten som blir borte
Psykologforeningen er også kritisk til avviklingen av fritt behandlingsvalg og mener at ordningen er avsluttet på for kort tid og at den dessuten gir færre døgnplasser og valgmuligheter på et område som allerede hadde for få plasser.
– Større valgfrihet i behandling er et reelt og nødvendig behov. Særlig gjelder dette tjenester der det er behov for innovasjon og nye tilbud som for eksempel medisinfrie døgntilbud, slår foreningen fast i en uttalelse til regjeringen.
Hva sier helseministeren?
Mentalt Perspektiv har spurt helseminister Ingvild Kjerkol om hva avviklingen av fritt behandlingsvalg betyr for pasientene.
Er avviklingen deres av fritt behandlingsvalg mislykket når sykehusene nå selv går ut og sier at de trenger flere private sengeplasser?
– Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord har vurdert at de har tilstrekkelig kapasitet i egne helseforetak og gjennom eksisterende private avtaler. Helse Sør-Øst øker sine kjøp av tjenester. At de gjennomfører en ytterligere økning av avtalene innen psykisk helsevern, viser at de tar kapasiteten på alvor, svarer helseminister Ingvild Kjerkol.
Hun avviser at endringen har slått feil.
– Avviklingen av ordningen var helt nødvendig. Kostnadene til fritt behandlingsvalg økte for hvert eneste år. Nå får de offentlige sykehusene beholde midlene selv. Det tilsvarte mer enn 600 millioner kroner i fjor, som er penger sykehusene blant annet kan bruke til å sørge for kapasiteten på døgnplasser i psykisk helsevern.
Hva slags tilbud får dagens pasienter, som ellers kunne blitt behandlet ved for eksempel Vangseter? Det er jo ikke nok døgnplasser i det offentlige til å erstatte dem som nå forsvant?
– Alle pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten skal fremdeles rettighetsvurderes, og får rett til den tjenesten de har behov for. Pasientene kan velge mellom å få behandling i det offentlige eller blant private leverandører som har avtale med helseregionene, sier helseministeren.
Men hva med sengeplassene som forsvant etter avviklingen?
– Denne regjeringen vil hindre nedbygging av antall sengeplasser innen psykisk helsevern. Døgnkapasiteten skal være på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling. I budsjettet for 2023 øremerket vi 150 millioner kroner til nettopp styrking av døgnbehandling i psykisk helsevern.
Hva er din kommentar til at avviklingen ga minst 100 færre døgnplasser på kort tid?
– Alle de fire regionale helseforetakene følger kapasiteten innen psykisk helsevern og rusbehandling tett etter avviklingen av godkjenningsordningen. Dersom situasjonen tilsier det, må de enten øke kapasiteten i egne helseforetak, utvide gjeldende avtaler med private leverandører, eller inngå nye avtaler, svarer hun.
Helseministeren mener pasientene er forsvarlig ivaretatt:
– Helse Sør-Øst har allerede utvidet de fleste av sine gjeldende avtaler med private aktører innen psykisk helsevern med 10 prosent i 2023. De har så langt ikke vurdert det som nødvendig å utvide noen av sine eksisterende avtaler med private ideelle virksomheter innen TSB, men har gjennomført en tilleggsanskaffelse i Agder.
