Pasienter på tvangsmedisinering: – Rettsløse

En tidligere pasient saksøker staten for å ha brutt menneskerettighetene. Det kan få stor betydning for andre pasienter som opplever tvangsmedisinering.

– Inger-Mari er 60 år og en overlever fra psykiatrien. Hun er mamma, har en høyere utdannelse som barnevernspedagog og er i dag i 100 prosent stilling som fagkonsulent og behandler i rus og psykiatri i Ålesund.

Slik innleder Inger-Maris Eidsviks advokat rettssaken mot staten for brudd på menneskerettighetene alle de gangene Inger-Mari ble tvangsmedisinert.

– Måten psykiatriske pasienter blir behandlet på er helt feil. Jeg kan ikke akseptere det, sier Eidsvik til Mentalt Perspektiv.

Vi står på gangen utenfor rettssal 383 på Tinghuset i Oslo. Om noen minutter skal den unike rettssaken begynne, der hun saksøker den norske staten for å ha brutt menneskerettighetene ved å tvangsbehandle og -medisinere henne mot hennes uttrykte ønske. Hun saksøker ikke for selve tvangsinnleggelsene. Det er tvangsbehandlingen hun vil sette en stopper for, for seg selv og alle andre psykiatriske pasienter som opplever det samme.

– Det er mange som meg, sier hun.

Antall tvangsinnleggelser øker i Norge. I 2022 ble 6600 pasienter innlagt på tvang. Ikke alle blir i tillegg tvangsmedisinert, men mange blir det. «Tvang i tvangen» kaller advokaten til Inger-Mari det. Hun fortsetter rettssaken i den lille salen med å ramse opp hver eneste gang Inger-Mari ble tvangsmedisinert. Alt må dokumenteres for retten. Det er tørt journalspråk, og advokaten leser det uten innlevelse. Ingen kan anklage noen for å spille på følelser her. Inger-Mari forteller selv om opplevelsen til Mentalt Perspektiv før rettssaken starter opp.

– De er 7, 8 stykker. De tar tak i deg, legger deg ned, de ligger oppå deg, som en maurtue, drar ned buksa. Jeg tror jeg skal dø.

– For meg er det vold. Jeg er et voldtektsoffer.

Advokaten fortsetter sin innledning. Hun leser opp. Om hvordan datteren ringte avdelingen for å få dem til å slutte å tvangsmedisinere moren. Moren blir retraumatisert hver gang hun blir tvangsmedisinert. Hun får sterke opplevelser av å bli voldtatt. Kun en gang opplever datteren og Inger-Mari å bli hørt. Hun får slippe medisiner. Hun sier selv at hun trenger innleggelsen. Bare ikke medisinene. Hun ønsker å la psykosen gå sin gang og bli frisk, selv om det tar mer tid. Hun mener at bivirkningene er så alvorlige at hun blir sykere av medisinene. Hun ønsker seg ro og tid til å sove ut, og sovemedisiner i stedet for medisiner mot psykosene.

Tidligere denne uken ble Inger-Mari intervjuet av NRK:

Finnes det ikke noen diagnose som er så alvorlig at folk må tvangsmedisineres?

– Nei, mener jeg. Jeg tror at om vi fikk tid, ro og trygging i gode relasjoner, ville vi finne tilbake til den vi er, svarte hun NRK, og stilte et retorisk spørsmål:

– Vi blir rolige, vi blir håndterlige, men spørsmålet er – blir vi friske?

Rettsløse pasienter

Ved siden av Inger-Mari Eidsvik sitter advokat Mads Andenæs. Han mener pasienter som opplever tvangsmedisinering i Norge i dag er rettsløse. De kan ikke klage inn tvangsbehandlingen – bare selve tvangsinnleggelsen – for retten.

– Ja, per i dag er de rettsløse. Det er det vi ønsker å rette opp med denne rettssaken, sier han til Mentalt Perspektiv.

Uansett hva man mener om medisiner: I en rettsstat er det avgjørende at innbyggerne kan klage på statens avgjørelser, også om tvangsmedisinering. Det har ikke vært mulig hittil fordi tvangsmedisinering har vært underlagt tvangsinnleggelsen, juridisk sett, og dermed ikke har kunnet bli behandlet for seg selv. Om Eidsvik og advokatene vinner fram, kan dette endre seg. Det kan få stor betydning for alle mennesker som opplever å bli tvangsmedisinert i Norge.

Har staten brutt menneskerettighetene når de tvangsmedisinerte Inger-Mari Eidsvik?

– Vi oppfatter at den andre siden hevder at selve loven om tvungent psykisk helsevern er i strid med menneskerettighetene. Staten er ikke enig i det og mener at loven er i samsvar med menneskerettighetene, noe Høyesterett også har sagt i andre saker. Denne saken handler derfor først og fremst om den konkrete behandlingen som Eidsvik fikk i 2014 og 2016. Vi vil utdype i retten hvorfor staten mener behandlingen var i samsvar med loven og menneskerettighetene, svarer Bjarne Snipsøyr fra Regjeringsadvokaten på spørsmål fra Mentalt Perspektiv.

Snipsøyr – som representerer staten – mener at sykdomshistorikken viser at Inger-Mari Eidsvik kunne være voldelig og verbalt utagerende og at hun ble bedre av tvangsmedisinering og at medisinene var nødvendige.

– Hun blir bedre når hun får medisin og dårligere når hun ikke får medisin, sa han i retten.