Ketaminbehandling: Etter 30 år med depresjon fikk Guro endelig hjelp
Hun hadde sin første time hos psykiater som niåring. Sin første selvmordstanke som 15-åring. Etter 30 år med alvorlig depresjon fant hun løsningen.
Ketamin mot depresjon: – Som å bli løftet ut av det du satt fast i
Guro gjorde alt riktig. Hun fulgte rådene og oppgavene fra leger og psykologer til punkt og prikke.
«Trening hjelper mot depresjon!»
Guro trente.
«Det er bra for oss å være ute i naturen!»
Guro gikk tur i skogen.
«Prøv mindfulness!»
Guro mediterte. Var til stede i øyeblikket som en helt.
«Ensomhet fører til depresjon. Det er veldig viktig å være sammen med andre mennesker!»
Guro var sammen med venner. Igjen og igjen.
«Vil du prøve et annet antidepressiv?»
… Ja … Du ser tegninga.
Ensom var Guro ikke. Bare dypt deprimert.
Hun studerte. Tok en mastergrad, fikk seg en jobb, trente litt mer, var sammen med venner igjen, gikk en tur til og skammet seg fordi hun ikke ble frisk.
– Alle de andre orket jo
– Det var som å ha en svømmelærer som forteller deg hva du skal gjøre for å lære å svømme. Og jeg gjorde alt han sa, jeg. Jeg bevegde armene fram, ut til siden og tilbake og ned langs kroppen igjen mens beina gjorde froskebevegelser. Og gjenta. Jeg svømte, jeg gjorde faktisk det. Men det var så tungt. Det var som om jeg lå på bunnen av et tomt basseng og gjorde svømmebevegelser på de tørre flisene. Hvordan i alle dager får folk noe ut av svømming, tenkte jeg, men jeg fortsatte, for det var jo dette man skulle gjøre. Alle andre orket, så jeg måtte sikkert bare gjøre det litt mer.
Guro Skottene har hatt en trygg barndom uten noen form for traumer, forteller hun selv, men den alvorlige depresjonen kom tidlig og klamret seg fast til henne som et vått ullteppe.
– Genetikk, antakeligvis, trekker hun på skuldrene.
Hun har vært gjennom det meste – prestasjonsangst, panikkanfall, tung depresjon. Hun har vært tvangsinnlagt, prøvd alt av medisiner, og fått elektrosjokkbehandling (ECT). Ingenting hjalp. I tjueårene kræsjet det til slutt fullstendig.
Den 23. januar 2004 tok hun sitt eget liv.
Den 24. januar 2004 våknet hun opp igjen på sykehuset.
– Det var skikkelig kjipt å våkne opp.
Nå – 21 år etter – er hun for første gang glad for at hun overlevde den gangen.
– Og i år opplevde jeg for aller første gang siden jeg ble syk en januar måned der jeg ikke var suicidal.
Indre geografi: "Hvem vet vel flateinnholdet av sin egen sjel"
– Det gir deg mulighet til å ta tak i ting
Så hva endret seg?
For Guro ble løsningen ketaminbehandling.
Man skal være forsiktig med å framstille noe som en mirakelkur, og det er Guro selv også. Men når du har vært så syk så lenge som hun har vært, for så å bli frisk, så er ordet nærliggende.
– For meg kjentes det som om bassenget mitt endelig ble fylt med vann og jeg forsto hva det var han der svømmeinstruktøren drev og snakket om. Sånn er det å svømme, ja! Jeg svømte fram og tilbake og skjønte plutselig hvordan de andre kunne like dette, mestre det.
Så kom tilbakefallet. Mirakelkuren var ikke en mirakelkur. Guro ble syk igjen. Det våte ullteppet var tyngre enn noensinne.
– Når du først har fått kjent på hvordan det er å ha vann i bassenget, og så forsvinner det igjen …
De tørre flisene ble enda mer meningsløse enn de hadde vært før. Å oppleve tilbakefall til depresjon etter å ha kjent på noe annet, kan øke selvmordsfaren. Oppfølging er avgjørende.
Dette er blitt Guros fanesak: Oppfølging av pasientene. At ketaminbehandlingen følges opp med terapi, både for å bearbeide opplevelsene de får under ketaminpåvirkning, men også for å jobbe videre.
– Dette er en kraftfull medisin som virker i seg selv i at den gir økt nevroplastisitet i hjernen. Og det gir deg mulighet til å ta tak i ting etterpå, til å gå i terapi. Dette er ingen kvikkfiks. Du må selv gjøre jobben, begynne å svømme i det bassenget som ketaminbehandlingen har fylt med vann.
Kan gi et paradigmskifte i psykiatrien også
Ketamin har en rask antidepressiv effekt
For det er ikke sånn at du etter en ketaminbehandling plutselig sitter der og ikke er skilt, at regningene er betalt eller at de vonde barndomsopplevelsene er borte. Det er fortsatt der alt sammen. Guro er opptatt av å få fram arbeidet som pasienten gjør sammen med terapeuten.
– Det er ikke bare lett å skulle begynne å svømme etter å ha vært syk lenge. Du kan få klor i øynene og svelge vann.
Studier viser at ketamin har en svært rask antidepressiv effekt. Det virker innen timer, og varer lenge, opptil flere uker. I dag får pasienter med såkalt terapiresistent depresjon – der altså andre medisiner ikke virker – fire til seks behandlinger tett på hverandre. Så følger en vedlikeholdsbehandling omtrent en gang månedlig i tre til seks måneder.
– Mange trenger bare det. Men jeg var altså blant dem som trengte flere infusjoner. For meg ble det en kamp for å få mer behandling fordi jeg jo ble utskrevet fra sykehuset og dermed måtte starte alt på nytt igjen. Men det er jo snakk om en to timers poliklinisk behandling. Inn og ut, og jeg er tilbake på jobb dagen etterpå. I stedet for å la meg bli kjempedårlig, sykmeldt, suicidal og så trenge en ny, dyr oppstart igjen.
– Vi trenger flere verktøy i verktøykassa vår
Ketamin har en rask halveringstid. Det betyr at stoffet er ute av kroppen raskt; vanligvis i løpet av noen timer. Etter den første behandlingstimen følte Guro seg bare rar. Etter to til tre behandlinger skjedde det noe.
– Det var en enorm endring, som å gå fra en årelang vinter til vår. Alle andre medisiner har lagt et lokk på meg og følelsene. Ketamin åpnet opp. Jeg må understreke at det ikke trenger å være sånn for andre. Antidepressiva funker bra for noen. Men jeg mener at vi trenger flere verktøy i verktøykassa vår, og dette er ett.
Guro kjente vannet komme tilbake i bassenget for andre gang og denne gangen ville hun ikke bare svømme fram og tilbake. Hun ville crawle, dykke, leke i vannet.
– Alle disse rådene man får, de riktige tingene man skal gjøre. Det handler om å få en god psykisk helse. Men livet er mye mer enn det. Det er litt kaos også. Nå øver jeg meg litt på det.
– Ketaminbehandingen åpnet opp
I dag er Guro i jobb som rådgiver på Lærings- og mestringssenteret på Rikshospitalet der hun hjelper mennesker å lære å leve med kronisk eller alvorlig sykdom. Og hun skriver.
– Jeg har alltid likt å skrive og gikk et år på forfatterskole på Finnsnes i Troms etter videregående. De siste fire årene har jeg også holdt kurs i kreativ skriving for kreftpasienter i jobben min ved Oslo universitetssykehus. Skrivingen har verdi i seg selv, men jeg ser at det også kan fungere som et bearbeidingsverktøy.
Det har blitt flere diktsamlinger. Og det merkes – også når hun snakker, skaper hun hele tiden levende bilder og metaforer. Som fluen hun forteller om: Livet som syk beskriver hun som en flue som har levd bak et vindusglass hele sitt liv og bare sett ut på livet. Der inne kjenner man ikke vinden og regnet eller solen, alt er dempet.
– Jeg var låst til depresjonen, og det kjennes som om ketaminbehandlingen åpnet opp det vinduet mot verden og jeg kunne endelig fly fritt. Plutselig var det lyn og torden rundt meg og ikke fullt så trygt som jeg hadde trodd. Men jeg fikk puste, endelig.
Guro trodde lenge at alle som var friske hadde full kontroll på livet sitt. For sånn så det ut for henne bak glassruten. Nå virvler hun selv rundt i blåsten av et ganske friskt, litt opp og ned-liv, sånn som de fleste har det.
– Det der med å ha kontroll, det har jeg ledd av godt av i ettertid!
Kildesortering: "Selvhat går som spesialavfall"
Ketamin er et legemiddel som brukes til narkose og smertelindring.
Ketamin er godkjent som anestesimiddel og har vært brukt i over femti år. Det står på Verdens helseorganisasjons liste over essensielle legemidler.
At det også virker mot depresjon, ble først dokumentert i kontrollerte studier på begynnelsen av 2000-tallet. Men allerede på 1970-tallet la leger merke til at pasienter som fikk ketamin i narkose, ofte opplevde bedre humør i ettertid.
Ketamin er også i bruk som rusmiddel. Ved lave doser kan rusen ha likhetstrekk med alkohol, mens høyere doser gir en kraftigere dissosiativ virkning og mer hallusinogene effekter.
Ketamin er klassifisert som et legemiddel, ikke som narkotika.
Nyheter og lesestoff fra MentaltPerspektiv.no rett i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet her:
