Jobbspesialistene: Aleksander gikk fra ensom på gutterommet til barsjef

– Vi må gå rundt.

Bente Holtet røsker tak i ytterdøren på Verket Scene i Moss. Den gir ingen tegn til å gi etter, så vi går tilbake foran murbygget. Det er rundt lunsjtider en varm forsommerdag, og sola steker. Plutselig går en foliert port opp. En gedigen elefant forsvinner opp i taket, og på innsiden står Aleksander Guttormsen.

Han hilser hjertelig på Holtet, og spør så serviceinnstilt:

– Vil dere ha et glass vann?

En ensom ulv

Det store scenegulvet er nyvasket, og det er kun minnene som er igjen etter søndagens utsolgte konsert med Highasakite.

– Det var knallbra, forteller Aleksander, og innrømmer at han er litt sliten etter en lang jobbehelg. Samtidig understreker han at det er en god form for sliten.

På barne- og ungdomsskolen var Aleksander innesluttet og trivdes godt i sitt eget selskap. Han hadde en liten omgangskrets, og var ikke særlig sosial av seg.

I 2015 begynte han på musikk- og musikkproduksjonslinjen på Skjeberg folkehøyskole. Han endte opp i en sosial klasse, og likte å henge med folk. Medelevene møtte opp til øving og det var et godt miljø.

– Jeg valgte å gå et år til, men andreåret på folkehøgskolen ble annerledes. Jeg ble sittende mye alene på øvingslokalet og vente på folk, og følte meg dum og teit. Jeg hadde heller ikke overskudd til å finne ut av hva jeg skulle gjøre etterpå, men siden alle andre begynte å studere, måtte vel jeg også gjøre det, mimrer han.

I 2017 begynte Aleksander på medievitenskap på NTNU. Han trodde oppriktig at det skulle gå bra i Trondheim, men overgangen fra folkehøgskole ble stor, og han følte seg usikker og sjenert i møtet med studiehverdagen.

– Jeg bodde alene, og plutselig en dag merket jeg at jeg ikke hadde lyst til å gå på skolen mer. Sist gang jeg hadde fravær var i 9. klasse, men nå våknet jeg opp kvalm, var på gråten, og visste ikke hvordan jeg skulle forholde meg til det.

Aleksander ringte hjem og sa at han måtte kaste inn håndkleet. Han dro til NTNU en siste gang for å skrive seg ut, og flyttet tilbake til foreldrene på Rygge.

Ble sett på rett tidspunkt

– Da jeg begynte å studere, hadde jeg gjort det alle andre mente jeg skulle gjøre, uten å tenke på om det var riktig avgjørelse for meg, forteller Aleksander.

Vel hjemme tok han kontakt med fastlegen, som anbefalte Rask Psykisk Helsehjelp. Dette er et lavterskel korttidstilbud, som blant annet tilbyr kursing, samtaler og veiledning. For Aleksander ble konklusjonen at han måtte finne på noe å gjøre.

– Jeg ville jo ikke sitte hjemme og glane i lufta.

Som musikkinteressert fikk han praksis ved Moss Kulturhus to ganger i uken. Da praksisperioden var over, ble han tilkallingsvikar på Verket Scene.

– Jeg hadde mine tanker om NAV, men i møtet med jobbspesialisten følte jeg at jeg ble sett og forstått som et enkeltmenneske. Jeg kunne lett ha fått en jobb på Rema, og ikke til forkleinelse for de som jobber på Rema, men jeg hadde ikke orket det sosiale.  

Aleksander understreker at det var helt essensielt at han ikke ble tvunget inn i jobb der han måtte forholde seg til mange mennesker. Verket Scene tilpasset arbeidsoppgavene.

– Jeg var han usikre, sjenerte fyren, så jeg startet med å rydde og rigge, stå i døren og skanne billetter. Etter hvert ble jeg varmere i trøya, forteller han med et smil.

Flere unge kommer i jobb

Engasjementet til Irma Huskic Brekke er umulig å ta feil av når hun forteller om hva jobbspesialistene gjør. Samtalen foregår digitalt, men iveren hennes er likevel til å ta og føle på. Hun kaller tilbudet «gullpakka i NAV».Jobbspesialistene er ansatt i NAV, i helsetjenesten eller i kommunen og finnes over hele landet. I Øst-Viken var det ved utgangen av 2023 i underkant av 1100 som fikk støtte.

NAV-rådgiveren forteller at jobbspesialistene prøver å vise de langsiktige økonomiske fordelene med å jobbe noe.

– Vi prøver å regne litt på det, og bevisstgjøre hva den trygdede sitter igjen med når man er i pensjonsalder om man har gått på uføretrygd hele livet. Vi viser dem fordelen med å jobbe noe hvis de ønsker, istedenfor ingen ting, sier Brekke.

Og det er ikke bare NAV selv som er positive. OsloMet gjennomførte nylig en evaluering av IPS Ung for personer under 30 år. Den korte oppsummeringen er at oppfølgingen fra en jobbspesialist bidrar både til økt arbeidsdeltagelse og større livsmestring.

– Vi ser en skarp økning i unge som kommer seg i jobb etter deltakelse i programmet. Det er et svært gledelig resultat, uttalte professor Ira Malmberg-Heimonen tidligere i år. 

Tilbudet har eksistert i Norge siden 2012, og tidlige studier fra Norge og Sverige viser at 10 prosent flere kommer ut jobb med IPS enn med tradisjonell oppfølging, og at deltakerne kommer ut i ordinært arbeid fem ganger raskere.

Vil du bli astronaut?

Ut over å være rettet mot personer i behandling for psykisk helse, har tilbudet ingen spesielle inntakskrav, annet enn at jobbsøkeren en dag ønsker å komme tilbake til ordinært arbeid eller utdanning. Etter en oppstartsamtale der man forsøker å få en forventningsavklaring og rolleforståelse, går jobbspesialist og jobbsøker i gang og blir kjent.

– I første fase utformer man gjerne en karriereprofil sammen. Det er ingen skjemaer som skal fylles ut, man jobber gjennom tillitsbasert relasjonsbygging, forteller Brekke.

Hun sier at jobbspesialisten blir kjent med jobbsøkeren og prøver å kartlegge lidenskaper, mål, drømmer, spesielle hendelser i tidligere arbeidsforhold som ikke fungerte og hva jobbsøkeren ser for seg videre.

– Vi har god erfaring med at disse samtalene skjer utenfor behandlingsrommet. Jobbspesialisten er med ut, møter deg på skolen, hjemme, eller henter deg på jobb. Vi sitter ikke i et lukket møterom, vi er ute i verden og utforsker, sier hun.

– Utrolig nok er folk litt mer åpne for å se muligheter der enn inne på et NAV-kontor, legger Brekke til med et smil.

Strategien for å lykkes ligger i at jobbsøkeren finner noe de er interessert i, ikke bare i morgen og neste uke, men resten av jobbkarrieren, og som de mestrer over tid.

– Du kan fortelle at du ønsker å bli astronaut, så vil vi utforske mulighetene for det. Det er ikke sikkert at du blir det, men kanskje er du interessert i teknologien bak, og da kan du kanskje se på muligheter innenfor IT, sier Brekke.

Pushet på riktig måte

Tilbake på pauserommet på Verket Scene i Moss sitter Aleksander og forteller om sin vei inn på arbeidsmarkedet.

– Da jeg fikk spørsmålet om å jobbe på Verket, var min første tanke «Nei, nei, jeg vil ikke!». Samtidig ble jeg utfordret av jobbspesialisten. De viste forståelse, og pushet meg på riktig måte. Og selv om det har vært dager der jeg har hatt vondt i magen og vært redd, så har det gått bra.

Aleksanders tidligere daglige leder, Alice Lund, kommer løpende fra en annen avtale, og får en stor klem. Som arbeidsgiver har hun gode erfaringer med NAVs tilrettelegging.

– Bente har vært unik. Jeg håper at alle jobbspesialister er sånn, men jeg vet at hun har vært personlig og virkelig har brydd seg om Aleksander, sier Lund. 

Aleksander forteller at han har kunnet ringe jobbspesialisten sin om kvelden hvis det har vært behov for å snakke. Og jobbspesialisten selv er svært imponert over Aleksanders utvikling.

– Det har vært noen kvantesteg på veien i forhold til starten av historien. Aleksander har hatt selvinnsikten og visst hva han har måttet trene på. Hvis det har oppstått et problem, har han drodlet med meg, og vi har snakket igjennom det. Det viktigste er at han har ønsket å dra på jobb dagen etter, sier Holtet.

Aleksander forteller at tryggheten han har møtt i alle ledd har bidratt til at han trives i arbeid.

– Når alle sier «ja, det fikser vi», så får man jo bedre selvtillit. Arbeidsgiver tror på meg, NAV tror på meg, da begynner jeg å tro på meg selv, sier han.

Det er ingen krav til at jobbsøkeren deler informasjon om seg selv, men Aleksanders tidligere sjef tror likevel det har vært avgjørende.

– I vår situasjon har Aleksander fortalt når han er lei seg eller ikke har det så bra, og da utløser det forståelse. Kanskje folk spør en ekstra gang om hvordan det går, og bryr seg, og det er lettere å godta om man trenger en pause. Det er viktig at lederen skaper rom for åpenhet, og ofte betyr det at lederen må være litt åpen selv, sier hun.

– Skal helst ikke tilbake til NAV

Irma Brekke forklarer at NAV i dette programmet ikke driver med masserekruttering, og at det skal være en jobb tilpasset jobbsøkerens og deres ønsker.

Blant unge uten noen form for formell kompetanse eller utdanning kan det være populært å ta truckførerbevis for å jobbe på et lager for å ha noe å gå til, men her ønsker Brekke å utfordre jobbsøkeren.

– Vi ønsker å sikre varig tilknytning til arbeidslivet over tid. Vi er opptatt av at jobbsøkeren får med seg en fagkompetanse som personen kan bygge videre på, så vedkommende ikke trenger å komme tilbake til NAV.

Brekke forteller at det har en stor samfunnsøkonomisk gevinst å få mennesker ut i arbeid.

– Vi har en kalkyle som viser at hvis jobbspesialisten bare får én person ut i arbeid, så har de tjent inn hele årslønna si. Det er helt sinnssyke summer. Det er kult å synliggjøre behovet og hva som gjør folk friske. Vi vil at innsatsen vi legger i Norge AS skal gjøre folk friskere, ikke sykere, sier hun. 

Tilbud uten datostempel

Selv om arbeidet på Verket Scene tidvis byr på lange og hektiske dager, er Aleksander svært fornøyd med det tilpassede arbeidet. Siden han startet som tilkallingsvikar i 2019 har han nå fått 100 % fast stilling og blitt innkjøps- og baransvarlig. 

– Jeg har fått ganske mye mer ansvar enn det jeg så for meg, smiler han.

Aleksander mener at NAVs langtidsperspektiv er avgjørende.

– For seks år siden så NAV meg som en 22-åring med potensiale. Hvis de gjorde ting riktig, så ville jeg være arbeidsfør i 50 år til. Hvis jeg derimot ble pushet feil, så ville det bare resultere i at jeg ikke kom på jobb, sier han.

Fordi tilbudet ikke har en sluttdato, føler Aleksander at det er lettere å akseptere de dårlige dagene. Han kan ta seg tid til å bearbeide dem.

– Jeg forhastet meg i Trondheim, og det var da jeg traff veggen. Jeg er ikke helt i mål, men jeg har fått en jobb jeg trives i. Jeg er 28 år og har forhåpentligvis veldig mange år igjen i arbeidslivet.

---