– Jeg er redd for å bli drept av politiet
Solveig har en såkalt alvorlig psykisk lidelse. Men hun er redd for å be om hjelp i tilfelle det er bevæpnet politi som tropper opp på trappa hjemme hos henne.
Syv psykisk syke mennesker ble skutt og drept av politiet i Norge mellom 2019 og 2023. Det viser en oversikt som Bergens Tidende har laget. Politiet rykker stadig oftere ut på akutte psykiatriske oppdrag for å bistå helsetjenestene.
Fra juli i år bærer norsk politi for første gang i historien alltid våpen i tjenesten.
Solveig Kjus har levd med stemmer i hodet i over 30 år. Hun har paranoid schizofreni, en psykisk lidelse som av politiet klassifiseres som alvorlig, og dermed en del av det politiet har kalt en «betydelig trussel».
Politiet fikk hard kritikk fra Psykologforeningen og interesseorganisasjoner for psykisk syke for bruk av villedende tall og stigmatiserende språk.
– Vi vil få fram kriminalitetsbildet politiet står ovenfor på en måte som er tydelig, men ikke skape stigmatisering.
– Skaden er jo gjort
I den siste trusselvurderingen fra politiet er ikke lenger alvorlig psykisk syke ansett som en trussel.
– Men skaden er jo gjort, slår Solveig fast.
– Og det var masse medieoppslag. Ordene er fortsatt der ute og lever.
Og ordene er allerede blitt brukt i årets valgkamp. Politikerne leser politiets rapporter og lener seg på dem når de skal argumentere for mer tvang i psykiatrien, for bevæpning av politiet. Høyres Henrik Asheim brukte ordene «tung psykiatri» som begrunnelse for å si ja til bevæpnet politi.
Bidrar ikke denne typen utspill til stigmatisering av en sårbar gruppe? Burde det ikke vært behandling og ikke bevæpning for denne gruppen mennesker?
– Det handler ikke om å stigmatisere. Mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser, skal først og fremst få hjelp gjennom helsetjenesten vår. For mange mennesker får ikke god nok hjelp i dag, svarte Asheim til Mentalt Perspektiv.
Bruker "tung psykiatri" som argument for bevæpning av politiet
– Jeg er ikke farlig
Solveig Kjus har en doktorgrad i romfysikk. Hun er medforsker i et forskningsprosjekt om hvordan bruken av tvang i psykiatrien kan reduseres og jobber i dag som faglig rådgiver på NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid). Hun liker å strikke og sy, hun deler hus med den stripete katten sin og hun har hage med frukttrær og bærbusker. I tillegg har hun en hytte på fjellet sammen med slektninger som hun bruker hyppig. Og når formen er god, tilbringer hun mye tid sammen med venner og familie. Er hun farlig?
– Jeg er ikke farlig, sier hun.
Hva synes du om at politiet nå er bevæpnet?
– Jeg synes det er skikkelig ille. Det skremmer meg masse. Jeg er oppriktig redd for å bli drept av politiet. Jeg har selv aldri vært farlig for andre enn meg selv, men er redd politiet kan tenke annerledes fordi de ikke kjenner meg.
Og frykten er ikke tatt ut av ingenting. Solveig har allerede opplevd skremmende situasjoner med politiet hjemme i sin egen stue. Hun hadde ringt legevakten og fortalt at hun trengte hjelp, forteller hun.
– Politimannen raste inn i stua mi og ropte høyt ‘vis meg hendene dine!’. Jeg satt bare stille i sofaen uten noen form for våpen, og jeg hadde låst opp døra for dem. Det var kjempeskremmende.
Opplevelsen har satt dype spor. Hun følte at hun ble behandlet som en kriminell, en som kunne bli farlig, forteller hun.
Blir livredd av å se en politibil
– Jeg ble sønderknust. Jeg hadde jo allerede låst opp døren og satt bare og ventet på transport. Jeg trodde det var en ambulanse som skulle komme. Og så fikk jeg ingen forklaring av politiet. Jeg hadde ringt selv legevakten og sa at jeg var redd for å skade meg selv. Jeg fortalte at jeg var redd for at jeg skulle finne fram en kniv og skade meg selv. De kjenner meg på legevakten og vet jeg ikke er farlig for noen andre, bare for meg selv.
Hun sitter stille et øyeblikk.
– Nå blir jeg livredd hver gang jeg ser en politibil.
Politistudent: – Å roe ned noen som er i akutt psykose, den treningen har ikke vi
Må lære mer om psykisk helse
– Jeg har gode erfaringer med politifolk fra tidligere. Det hendte før at når jeg ble dårlig, så gikk jeg langt inn i skogen. Da hendte det at jeg ble funnet av politifolk, og de kunne faktisk ha med kakao når de møtte meg. De snakket med meg om hyggelige ting, de møtte meg som et medmennesker.
Og dette er Solveig opptatt av. Å bli møtt som et helt menneske, et medmenneske, betyr alt. At man er mer enn bare sykdommen sin og at man ikke er farlig for andre. At de som henter deg hjemme forstår at dette mennesket har det vanskelig. Å bli møtt slik kan deeskalere en situasjon. Men å bli møtt av uniformer og våpen og behandlet som en farlig person kan gjøre den som er syk reddere.
Er det politiet som bør rykke ut ved akutte psykiatriske oppdrag, eller finnes det andre måter å løse det på?
– Det er bare politiet som kan utøve tvang utenfor institusjon. Jeg mener av hele mitt hjerte at politiet burde hatt mer kompetanse på psykisk uhelse og at de burde samhandle mye mer med helsevesenet. De burde lytte mer til helse og de burde dele informasjon med helse. I politiutdannelsene burde det vært mer om psykisk helse. En ting som irriterer meg veldig, er når politiet sier at psykisk helse ikke er deres sak. At de egentlig ikke skal håndtere det. Det er jo helt galt. De håndterer jo veldig mve psykisk helse, og i mange tilfeller trengs det å utøve tvang utenfor institusjon, så da må politiet inn. De kan ikke bare fraskrive seg det ansvaret og si at det ikke er deres bord når det faktisk er det.
Akutt psykiatri: Når politiet rykker ut
Solveig vet at hun kan bli syk igjen. Sjansene er ganske store for det, selv om hun etter hvert har fått bedre behandlingstilbud og mer hjelp. Hun får nesten daglig støtte til å ta medisinene sine når stemmene i hodet sier at hun ikke skal ta dem.
Tanken på at hun kanskje må ringe etter akutt hjelp skremmer henne, hvis de som står på trappen tror hun er en «betydelig trussel», for de har våpen.
– Vi som har en psykoselidelse, de aller fleste av oss er ikke farlige. Og det er så fælt når vi blir framstilt som farlige.
Mentalt Perspektiv har vært i kontakt med politiet for kommentar. De viste videre til Politidirektoratet, som foreløpig ikke har svart på henvendelsen vår.
Nyheter og lesestoff fra MentaltPerspektiv.no rett i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet her:
