Hva skjer med sykelønnen nå?

Hvis du er i jobb, og blir syk, har du i dag full lønn i et år. Fra 1. januar 2025 kan det blir annerledes.

I hele 23 år har regjeringen hatt avtaler om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) med partene i arbeidslivet.

Men denne uken ble ikke LO og NHO enige om hvordan ordningen skal se ut.

Arbeidstakerorganisasjonen LO ville ha en garanti for at sykelønnsordningen ikke blir rørt de neste fire årene, men Næringslivets hovedorganisasjon NHO sa nei.

– Ved å torpedere en avtale nå, satser NHO og de andre arbeidsgiverne på at høyrepartiene skal vinne valget neste år, for så å få til et kutt i sykelønna, sier nestleder Steinar Krogstad i LO til NRK.

Han kaller det dumt og usosialt.

– Men det viktigste er at dette ikke bidrar til at flere kan stå i jobb.

Flere frykter det samme:

– Dette betyr at sykelønnas skjebne blir overlatt til regjeringen og Stortinget. Jeg frykter at om Høyre, FrP og Venstre får flertall på Stortinget etter høstens valg, vil de kutte i sykelønna, sier Christopher Beckham, leder i Handel og Kontor til HK-Nytt.

NHO skylder på LO for at forhandlingene brøt sammen:

– Vi har brukt mye tid. Tallene er krystallklare på at sykefraværet i Norge er uvanlig høyt målt mot andre land. Vi må våge å tenke nytt. Det var det vi gikk inn i forhandlingene med: At det er et stort alvor som hviler på våre skuldre. Vi var villige til å snu alle steiner, sier NHOs arbeidslivs-direktør Nina Melsom til avisen Dagens Næringsliv, som tradisjonelt er en avis for næringslivsledere.

Hun sier til samme avis at hun er svært skuffet over forhandlingsbruddet, og at LO har skylden.

Sykefraværet har vært økende de siste årene, og NHO mener det betyr at avtalen ikke virker.

Samtidig forteller forskere om at sykefraværet kan være misvisende:

les også:

Sykefraværet kan skjule andre, viktige årsaker til at folk er borte fra jobben

Sykefraværsdebatt på feil grunnlag?

En ny studie fra OsloMet viser at over en tredjedel av sykefraværet for dem som er pårørende til gamle foreldre ikke skyldtes egen sykdom. De brukte egne sykedager for å kunne ta vare på foreldrene.

Det betyr at det høye sykefraværet i Norge ikke nødvendigvis betyr at vi er mye sykere enn andre, men at det ikke finnes andre former for omsorgspermisjoner som passer bedre. Vi tar ut egne sykedager når vi er pårørende. Når vi vet at det finnes 1,5 millioner pårørende i Norge, vil dette kunne gi tydelige utslag på sykefraværsstatistikken. Uten at folk er syke selv.

I tillegg peker forskere på at sykefraværet øker i mange andre europeiske land også etter pandemien, og at long covid kan ha noe av skylden og som kan gi en naturlig forklaringen på den sterke økningen i psykiske lidelser og luftveisinfeksjoner som årsak til sykefraværet. Long covid kan gi både psykiske lidelser (trøtthet, utbrenthet, stressreaksjoner) og fysiske plager, som luftveisplager.

Så hva skjer med sykelønnen nå?

Nå er det ikke lenger partene i arbeidslivet, men politikerne på Stortinget som bestemmer hvor mye du skal få i lønn hvis du blir syk.

Dagens IA-avtale løper ut ved nyttår, men siden det per i dag ikke er flertall på Stortinget for å endre ordningen, vil det ikke skje noe med det første, forklarer nettavisen Fri Fagbevegelse.

Kort oppsummert:

– Høyre, Frp og Venstre er for kutt i sykelønnordningen.
– Ap, Sp og SV vil beholde dagens sykelønnsordning.

Samtidig snakker Arbeiderpartiet stadig oftere om «arbeidslinja» – politikken som skal se til at det lønner seg å være i jobb framfor å motta trygdeytelser – og har gjort det til en fanesak å få ned sykefraværet:

– Sykefraværet må ned. Jeg var klar over at forhandlingene ville bli krevende, men hadde i det lengste tro på at partene var villig til å strekke seg for å komme fram til en enighet. At partene i arbeidslivet ikke er blitt enige om en ny IA-avtale betyr på ingen måte at jobben for å få ned sykefraværet stopper opp, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (AP) i en pressemelding.