Frikort: Blir blakk av egenandelene i januar

– Jeg bekymrer meg for at folk skipper de ikke-livsnødvendige medisinene sine, sier Oda Rygh.

Januar måned ankommer med kulde og høyere strømregning. Samtidig er det seks uker mellom trygdeutbetalingene i desember og januar. Og fordi frikortet ikke har slått inn ennå, kommer egenandelene til nødvendige medisiner og behandling i tillegg.

– Med den ordningen som er i dag, gir du folk den aller verste måneden å ha likviditetskrise: Det er aller kaldest, og hvis du har trygd, er det aller lengst mellom trygdeutbetalingene.

Oda Rygh er samfunnsviter, kommentator, journalist og forfatter.

Nå utfordrer hun helsemyndighetene med et spørsmål som for noen innbyggere ikke er retorisk, men praktisk og reelt: «Hva gjør du når du ikke har råd til både egenandeler og mat?»

– Kunne vi ikke ha hjulpet dem som makser frikortet allerede i januar?

Hun svarer selv:

– Hvis jeg hadde hatt valget mellom nyrene og mat, hadde jeg valgt mat. Nyrene er et problem til senere. Sult er et problem nå.

Enten det gjelder nyremedisin eller psykolog: Hvis du har så høye utgifter at du får frikort tidlig på året, så betyr det mange kroner som skal ut i løpet av den måneden mange har minst å rutte med.

FFF: «Frikort før februar»

– Hvis du får FFF, frikort før februar, er det ikke småpenger du skal ut med på kort tid. Noen av oss er jo heldige nok til å kunne spare opp, men mange klarer ikke det, sier Rygh til Mentalt Perspektiv.

– Problemet for veldig mange er ikke økonomi, men likviditet. Høyere strømregning kommer samtidig med egenandelene og samtidig som det er seks uker mellom trygdeutbetalingene, sier hun.

Rygh er klar over at det er blitt endringer for medisiner, med maks 400 kroner per utlevering.

– Men det hjelper ikke for dem av oss som har fire psykologtimer og to fysioterapitimer tidlig i januar. Hvis du i tillegg går på minste årlige uføretrygd: Det er lett å si at du skulle spart opp, men det er vanskelig å spare opp når du ikke har penger å spare, sier hun.

– 1. juni finnes jo også

Oda Rygh forteller at hun skjønner at 1. januar er en fin dato å nullstille frikortet på.

– Men 1. juni finnes også. Eller de kunne delt det opp. Det er alltid interessant hvilke løsninger som er teknisk mulig, sier hun.

– De vet jo hvor mye jeg bruker. Alle som har fått frikort de X siste årene, er de jo klar over, sier hun og understreker at hun er helt enig i systemet med egenandeler:

– En grunn til egenandel er jo å sørge for at det ikke blir overforbruk av helsevesenet. Jeg er for det. Vi vil egentlig at de fleste skal nøle litt før de går til legen. Men problemet er at dette treffer mest de som har minst; de som kanskje ikke burde nøle, sier Rygh.

Hun peker på hvordan mange ikke kommer til å dø av de sykdommene de får behandling for. De kommer til å dø med sykdommene. Medisinene er prisen for å leve videre i en eldre kropp.

– Noen av medisinene må vi stå på resten av livet. Har jeg lite penger, så vil jeg skippe blodtrykksmedisinene mine. Vi har allerede et stort skille i levealder og helse mellom rike og fattige. Dette er også en bidragende faktor. Hvis jeg ikke tok dem, ville det kutte ned livet mitt med en del. Jeg bekymrer meg for at folk skipper de ikke-livsnødvendige medisinene sine, sier Oda Rygh.

Nei fra regjeringen

Hverken Helfo, Helsedirektoratet eller Nav har noen umiddelbar løsning på likviditeten i januar for dem som får frikort tidlig, og regjeringen sier nei.

– Ut fra regelverket kan vi ikke se at Helfo kan praktisere ordningen annerledes enn i dag. På spørsmål om å se på andre løsninger – altså endringer i regelverket – henviser vi til Helsedirektoratet, skriver pressevakt Kristin Svensen i Helfo i en e-post.

Pressevakt Marit Garfjeld i Helsedirektoratet viser videre til regjeringen.

Stortinget har nemlig bedt regjeringen om å utrede hvordan egenandelene kan fordeles utover kalenderåret. Regjeringen sier nei fordi det blir dyrere og mer komplisert

Hjelp fra Nav

Nav kan gi økonomisk sosialhjelp for å dekke lege, psykolog og viktige legemidler.

– Nav-kontoret har både rett og plikt til å bruke skjønn når de bestemmer hvor mye hjelp du skal få. Hver sak skal vurderes individuelt, sier seniorrådgiver Nafisa Zaheer i Nav.

---