Borgerlønn: Hun ser for seg et samfunn der man ikke må bevise at man er syk
– Grunninntekt er en frigjøringsreform, nesten på linje med stemmerett for kvinner. Det handler om å slippe borgerne fri – vise tillit og ha et menneskesyn som står i kontrast til det vi ser i dag, forteller Anja Askeland.
Askeland er styreleder for BIEN Norge (Basic Income Earth Network), en partipolitisk nøytral interesseorganisasjon som arbeider for å få grunninntekt på den politiske dagsordenen.
Hva er borgerlønn eller grunninntekt?
Borgerlønn betyr at alle som bor i et land, får utbetalt en fast sum penger fra staten – uansett om de jobber eller ikke, og uten å måtte bevise at de trenger pengene. Det er altså en grunninntekt som skal gjelde for alle, uten krav eller betingelser. Ordet brukes om litt forskjellige typer ordninger, men felles for dem er at det ikke er behovsprøvd – altså at du ikke trenger å kvalifisere deg eller dokumentere at du er syk for å få det. Det finnes ulike modeller for borgerlønn. Les om flere pilotforsøk lenger nede i artikkelen.
Askeland har selv 10 års erfaring som sosialklient. I dag jobber hun med ungdom med rusutfordringer. Hun er opptatt av at grunninntekt ikke bare påvirker økonomien til den enkelte, men hele samfunnsstrukturen og kulturen vår.
– Det handler om å gå bort fra hard konkurranse og over til samarbeid, relasjoner og meningsfullhet. Vi tror ikke folk er late – vi tror de ønsker å bidra.
For henne er grunninntekt en menneskerett.
– Fordi du er et menneske har du rett på din andel av landets overskudd – det forfedrene våre har bygget opp til oss alle. Det er vår felles arv, men nå akkumuleres den i stor grad blant de rikeste.
… Men slutter ikke alle bare å jobbe hvis de får penger uten å gjøre noe for det?
Forsøk i Finland og Nederland viser at borgerlønn ikke gir mer – men heller ikke mindre yrkesdeltakelse. I Finland ga den antakeligvis noe mer yrkesdeltakelse.
– Det er jo et tankekors at aktiveringsregimet ikke så ut til å gjøre en stor forskjell, kommenterte Ann Helén Bay til Forskning.no.
– Funnet kan jo så tvil om hvor effektiv den tradisjonelle aktiveringspolitikken er for å få folk ut i arbeid. Og det er jo også interessant å merke seg i en norsk sammenheng også, sa Bay.
Simon Birnbaum, forsker ved Institutet för Framtidsstudier i Sverige, forteller at de som har fått en borgerlønns-lignende inntekt, ikke jobbet mindre enn kontrollgruppen.
– I noen grupper jobber de faktisk litt mer, forteller han.
Men den største forskjellen mellom gruppene i de to forsøkene så forskerne på deltakernes helse, tillit og trivsel:
– De som fikk en basisinntekt hadde mindre helseproblemer enn kontrollgruppen. De hadde også større tro på framtida og egen evne til å påvirke samfunnene. De var også mer tilfredse med livet, og færre rapporterte om angst og depresjon.
Grunninntekt er en annen måte å tenke samfunn på, mener Askeland.
– I dagens Nav-system er det mye stigma og skam knyttet til å ta imot ytelser. Grunninntekt kan ta bort denne skammen. Det er særlig viktig for folk på uføretrygd som nå hele tiden må bevise at de er syke – de kan ikke gå ut og smile eller gå tur uten å bli møtt med skepsis: «Er ikke du ufør?»
Askeland forteller at hun og organisasjonen ofte blir møtt av politikere som drar fram kalkulatoren og spør: «Hvordan skal dette finansieres?»
– Men grunninntekt er ikke at alle skal få penger oppå det de allerede har. Det kan for eksempel organiseres som en negativ inntektsskatt: Har du ingenting, får du utbetalt et beløp. Jobber du, får du lønn fra arbeidet i tillegg, men du skatter av det. Jeg tror vi ville sett store innsparinger med grunninntekt.
Hun forteller om et pilotprosjekt i Canada på 1970-tallet. Det ble stoppet av politiske årsaker, men i ettertid viste det seg at sykehusinnleggelser ble redusert med 8,5 %, særlig for psykiske lidelser. Hele samfunnet fikk det bedre – også de som ikke mottok pengene. Det ble mindre vold i hjemmet, færre arbeidsulykker, sier Askeland.
– NAV er dyrt for samfunnet. Mange blir syke bare av å være i systemet. Jeg har selv sett hvor redde folk blir når de havner på sosialhjelp. Da Skien kommune hadde et pilotprosjekt, økte livskvaliteten veldig (les om det norske forsøket nederst i artikkelen, red.anm.). Folk var mest glade for at de slapp å gå inn på NAV-kontoret. Helsekomiteen i bystyret foreslo dette. Jeg håper flere kommuner gjør det samme.
Askeland forteller at noen politikere reagerte på forsøket med å si: «Ja, de følte seg bedre, men de kom seg ikke i jobb.»
– Men de var eldre mennesker! Skal ikke helse og livskvalitet telle som et kriterium? Hva vil det si å arbeide? Omsorgsarbeid, familie, frivillighet – det er limet i samfunnet.
Grunninntekt kan bidra til likestilling og verdsetting av dette arbeidet, mener hun.
– Dagens system bygger på en idé om at du skal bøye hodet. Du må bevise at du er syk. Mange uføre ønsker å jobbe litt, men føler seg tilsidesatt. Grunninntekt gir rom for å jobbe fleksibelt når du kan.
Borgerlønn testet i Norge:
I et forsøk i Skien i 2022 fikk ti personer som hadde fått sosialhjelp over lang tid være med på et forskningsprosjekt. De fikk utbetalt en fast månedlig sum som var høyere enn den de vanligvis mottok i ett år. Brukerne ble intervjuet av forskerne om erfaringene de gjorde seg ved å gå fra vanlige ytelser i NAV-systemet til å få en fast sum hver måned uten å måtte søke om den.
Deltakerne fortalte at de opplevde mindre fattigdom. De kunne kjøpe litt ekstra og spare penger – noe de ikke hadde kunnet før, og som betydde mye for dem. De fortalte at de følte seg friere, mer selvstendige og mindre skamfulle.
Forskerne konkluderte med at prosjektet ga deltakerne økt verdighet og en sterkere følelse av å være en del av samfunnet. De satte pris på de enkle vilkårene og færre krav fra systemet. Alle sa at det var en lettelse å slippe kontakt med NAV i åtte måneder.
«Det var som en vekt som ble løftet av skuldrene mine. Å slippe skammen hver tredje måned ved å måtte søke om ny [sosialhjelp]. Så nå føler jeg meg bra med at jeg ikke trenger å gjøre det … det har gjort meg mye gladere»
Deltaker
«Det er rart hvordan kombinasjonen av summen med penger, det å betale regninger og husleie, i hvert fall for min del, gjør at jeg glemmer at jeg er i den laveste kategorien når det gjelder sosial rangering.»
Deltaker
«For å si det rett ut: Du er ikke lenger tvunget til å være umyndiggjort. Når du må gjennom en gjennomgang av alt du har i livet ditt. Det er akkurat som om du er under 18 år, og foreldrene dine bestemmer over deg. Det er akkurat slik det føles. I bunn og grunn umyndiggjort.»
Deltaker
«Selv om jeg betaler for strøm og alt det der selv, er det ganske mye mer penger sammenlignet med de 6 550 kronene du får i juli eller august, hvis du får noe i det hele tatt. Tiden går veldig fort, og plutselig er du der.»
Deltaker
«Det er ganske absurd å tro at fattigdom og problemer er insentiver for å få en jobb og gjøre endringer i livet ditt. Det er helt absurd.»
Deltaker
Nyheter og lesestoff fra MentaltPerspektiv.no rett i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet her:
