1 av 10 har ikke råd til vanlige levekostnader: – Du føler at du ikke strekker til

Flere enn tidligere i år sliter med hverdagsutgiftene, viser tall fra en undersøkelse gjennomført av Frelsesarmeen.

– Man er ensom store deler av tiden. Jeg gjør det meste selv. Da blir det veldig ensomt. Jeg har ikke mulighet til å delta på ting som før.

Frelsesarmeen har intervjuet mennesker rundt om i Norge som sliter med økonomien. Ferske tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at totalt ni prosent av norske husstander oppgir at de ikke har tilstrekkelig økonomi til å dekke vanlige levekostnader fra dag til dag. Tallet i første kvartal i år var seks prosent.

– Det er uventet og bekymringsfullt at flere sliter med å få endene til å møtes, og at så mange som en av ti ikke har råd til det helt grunnleggende i hverdagen, sier Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen i en pressemelding.

les også om fattigdom i norge:

– Det handler i alle fall ikke om latskap

Ensomt å være fattig

Flere forteller om hvordan den dårlige økonomien og dyrtiden går utover den psykiske helsen.

– Du føler at du ikke strekker til. Jeg har mistet gløden jeg hadde før. Jeg likte å gjøre i stand og invitere alle barna mine hjem på middag. Det kan jeg bare glemme fordi jeg ikke har råd lenger. Jeg er en enslig mor til fire barn, der tre er voksne. I tillegg har jeg flere barnebarn. Det er vanskelig å beholde fellesskapet. Fordi jeg aldri har hatt førerkort, blir jeg sittende hjemme og får ikke besøkt barna som bor langt unna meg. Jeg har litt kontakt med de som bor i nærheten. Grilling på sommeren blir kanskje to ganger i løpet av sommeren. Jeg har måttet kutte ut kafébesøk med venninner, sier en mor i intervju med Frelsesarmeen.

En voksen mann forteller at fattigdommen preger relasjonene hans, både med venner og med kona:

– Jeg kan føle på ensomhet når jeg snakker med jevnaldrende eller gamle
klassekamerater med tanke på hvilken situasjon de er i og at de har hus, oppspart pensjon med mer. Relasjonen til kona blir også utfordret rundt økonomien. Jeg har et mindre nettverk enn kona, som er mer med venninner.

Ungdommer sliter med å henge med når foreldrene ikke har råd til penklær eller gaver:

– Det er mange som skal konfirmeres, men det kan vi ikke.

– Vi ser at dårlig økonomi hos foreldre går utover barna, og er en kilde til konstant bekymring, kommenterer Herikstad i pressemeldingen fra Frelsesarmeen.

les også:

3 til 4 ganger mer psykiske lidelser hos barn fra fattige familier

Påvirker helsen

Dårlig økonomi påvirker også den fysiske helsen. Tannlegebesøk, som ikke er dekket av det offentlige på samme måte som legebesøk er, må utsettes:

– Når det gjelder meg er det ikke mye tenner igjen. Jeg fikk tanntrekking i bursdagspresang, det kostet 2800 kroner. Det er ikke prioritert utgift for meg. Selv om jeg gjerne skulle ha gjort det.

– Jeg har ikke vært hos tannlege på nesten 15 år på grunn av økonomi. Ikke jeg og ikke mannen min. Jeg trenger, men vi har ikke mulighet.

Renten går ned, men ikke husleia

Forrige uke ble styringsrenten satt ned til 4 prosent, og bankene følger etter. Det gir mer penger til overs for dem eier bolig. Men mange av de som kommer til Frelsesarmeen for å få hjelp leier bolig. De siste årenes renteoppgang kan ha ført til høyere boutgifter, mens en rentenedgang ganske sikkert ikke vil føre til en tilsvarende reduksjon for dem som leier.

– For et år siden da de tok bostøtten ble ting verre. Uføretrygdede fikk bostøtte, og
strømstøtte på 3500 kroner. Da gikk det sånn til nøds. Det var en stor hjelp. Dette ble satt ned igjen. Denne vinteren har vært kanskje den verste vinteren. Økonomien har gått enda mer ned. Vi går og håper på at ikke ting som internett og strøm skal bli stengt av.

Frelsesarmeen har avdekket boliger der familier har opplevd at skadedyr, mugg, råte og dårlig beliggenhet har trukket ned bokvaliteten og tvunget dem på flyttefot. Er man fattig og leier, er det vanskeligere å gjøre nødvendige utbedringer i et hus, samt at man som leietaker med dårlig råd ofte får boliger som ikke er i god stand eller som har problemer med trekk, støy og av og til også vanskelige naboskap:

– Vi leier en enebolig med tre soverom, kjøkken og bad. Boligens stand og beliggenhet er dårlig. For ikke lenge siden opplevde vi brann i sikringsskapet i kjelleren. Det var av gammel type, og sikringene går hele tiden. Plutselig fungerer ikke lys, vaskemaskin eller kjøleskap. Det er hele tiden noe som ikke fungerer. Etter brannen har vi blitt redde for å bo der

Like mange fattige

Fattigdomsbarometeret viser at det er en positiv utvikling når det gjelder andelen som har fått forbedret økonomi det siste halve året: 18 prosent av befolkningen svarer at økonomien er forbedret.

Men andelen som har fått det verre er stabil.

I intervjuene Frelsesarmeen har gjort, uttrykte flere foreldre at de lever fra dag til dag, og at selv små endringer i støtteordninger, som reduksjon i bo- eller strømstøtte, kan velte hele økonomien.

– Så selv om flere får bedre råd, og det går bedre i Norge, er det fortsatt flere som sliter med å få endene til å møtes. Det er overraskende at vi ikke ser en bedring på disse tallene, sier Herikstad.

---