Tvang: Ingen vet hvor mange det gjelder

2022 viste rekordhøy bruk av tvang – nå er det ingen som vet omfanget. Helsedirektoratet har ikke oversikt over hvor mange som er lagt inn på tvang eller utsatt for tvangstiltak de siste to årene.

– Disse tallene er helt nødvendige, sier Arnhild Lauveng i Psykologforeningen.

I 2022 ble det på landsbasis registrert 9107 tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne, viser oversikten fra Helsedirektoratet. Det er første gang antallet innleggelser har passert 9 000 siden målingene startet i 2013. 

Men det finnes ingen oversikt for hvor mange som mottar psykisk helsehjelp med tvangstiltak etter dette. 

– Disse tallene er helt nødvendige for å vite om helsehjelpen vi gir til de få, men svært alvorlig syke, er av god kvalitet. God kvalitet i denne sammenhengen defineres blant annet ut fra om tjenestene er trygge og sikre, er virksomme og om pasienten er involvert i egen behandling, sier visepresident i Psykologforeningen, Arnhild Lauveng.

les også:

Klager på tvangsmedisinering har blitt liggende ubehandlet

Helsedirektoratet bekrefter til Mentalt Perspektiv at det er et hull i statistikken, som de nå jobber med å fylle. Årsaken til datamangelen er at direktoratet de siste fire årene har arbeidet med omleggingen til et nytt system for registrering, som gjelder alle helseforetak og private institusjoner som er godkjent for tvungent psykisk helsevern.

– Dette er gradvis implementert fra 2020, men det er fortsatt noen helseforetak som ikke har tatt den i bruk, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Lars Rønningen. 

Han forventer at fullstendig overgang til nytt system er i løpet av 2025, men konkret når det vil bli kan han ikke si.

– Å sammenstille disse til nasjonal statistikk er et omfattende arbeid.

Lauveng ser med bekymring på at helsemyndighetene ikke prioriterer å følge med på tvangsinnleggelser og tvangsmiddelbruk i psykisk helsevern. 

– Dette er til tross for at de over tid har hatt som mål at bruk av tvang i psykisk helsevern må ned, og bli mer treffsikker. For pasienter, pårørende og helsepersonell som arbeider med tvang er slike følge-med-på tall helt avgjørende både for å kunne samarbeide om forbedringer og aller helst arbeide frem alternativer til tvang, sier hun. 

Endringer i tvangsloven

Samtidig har regjeringen nylig foreslått endringer i tvangslovgivningen, noe som blant annet kan gi helsepersonell større rom til å vurdere om pasienter burde behandles med tvang.

I 2017 fikk pasienter utvidet rett til å vurdere sitt eget behov for behandling, med innføringen av samtykkekompetanse. I det nye lovforslaget foreslås det at “samtykkekompetanse” erstattes med “beslutningskompetanse”, og helsepersonell vil kunne vurdere behovet for tvang ut ifra pasientens tilstand og sykdomshistorie. 

«Beviskravet for manglende beslutningskompetanse senkes fra «åpenbart» til «overveiende sannsynlig». Det vil gi rom for at flere pasienter som både har krav på og behov for behandling, kan få det», står det på regjeringens sider.

Nå ligger det et ferskt lovforslag på bordet uten at det er oppdaterte tall på hvor mange som reelt er tvangsinnlagt. Er det ikke nødvendig å jobbe med ferske tall for å forstå hvor mange man faktisk jobber med?

– Forslagene om endringer i tvangslovgivningen som nå er lagt frem, bygger blant annet på forslag fra Samtykkeutvalget, svarer Rønningen. 

Han opplyser videre om at Norsk Pasientregister etter at omleggingen til nytt system begynte i 2020, har sammenstilt og gjort tilgjengelig datagrunnlag «fra gammel og ny kilde» til og med for 2022. Det er blant annet fordi Samtykkeutvalgets har hatt behov for et mest mulig oppdatert kunnskapsgrunnlag, og det er denne dataen som i dag ligger tilgjengelig som den ferskeste statistikken på Helsedirektoratets sider.  

– Det har foreløpig ikke vært mulig å prioritere et tilsvarende arbeid for 2023 og 2024, men det vil jobbes med dette i 2025, sier Rønningen. 

Mangelfull opplæring

Lauveng mener det absolutt ikke er en ønsket situasjon at lovforslaget er kommet uten at det finnes en oversikt over hvor mange som faktisk mottar behandling med tvangstiltak. 

– Psykologforeningens medlemmer har siden samtykkekravet ble innført i 2017 rapportert om mangelfull implementering og opplæring. Det ble ikke da, og det er fortsatt ikke, gitt god nok opplæring til fagfolk, og dessuten finnes det ikke gode nok beslutningsstøtteverktøy for å vurdere om en person er beslutningskompetent. Derfor har det utviklet seg ulik praksis og ulik forståelse ute i tjenestene.

Hun påpeker at det er Psykologforeningens anbefaling at myndighetene først burde få orden på den varierende praksisen som har oppstått i forbindelse med samtykkekravet.

– Nå som beviskravet er foreslått redusert og vi på toppen av dette heller ikke har status på antall tvangsinnleggelser eller tvangsmiddelbruk i tjenestene de siste to årene, er vi på langt nær overbevist om vi vil oppnå store forbedringer, sier Lauveng. 

Les også:

Pasienter på tvangsmedisinering: Rettsløse

– Vi vet faktisk ikke

Fram til statistikken for 2023 og 2024 er klar, viser Helsedirektoratet til rapporten for kontroll av tvangsbruk som en alternativ kilde. Den viser utviklingen i kontrollkommisjonens arbeid til og med 2023.

Lauveng mener dette er en mindre verdifull kilde til informasjon, når det mangler grunnleggende tall om bruk av tvang.  

– Vi vet faktisk ikke noe om hvor mange som totalt var på tvungent vern eller ble utsatt for tvangsmiddelbruk i samme periode. Det sier seg selv at det for eksempel er mindre nyttig å se økningen i klagesaker på tvangsbehandling når tallene fra 2023 og 2024 ikke er tilgjengelig. Det er beklagelig at også neste års rapport sannsynligvis vil ha samme begrensning, sier hun.