Mathilde er ufør og selvstendig næringsdrivende

– Jeg vet aldri hvordan jeg våkner, med smerter eller i dårlig form, så jeg kan ikke ha vanlig jobb. Å drive for meg selv og jobbe på nett gir andre muligheter, forteller hun.

Mathilde Junge er ufør. Fra stua på Stord på Vestlandet tilbyr hun coaching og kurs på nett. “Andre omgang” har hun kalt bedriften sin.

Utgangspunktet hennes var en kombinasjon av ekstrem lyst til å bidra og en veldig lav selvfølelse.

– Jeg gikk mange runder og kranglet med meg selv: ‘Du burde sette opp det kurset, det er mange som vil være interessert’ – og så: ‘Hvem faen er du til å holde kurs?’

Men lysten til å bidra vant, og de siste årene har hun jobbet med å starte sin egen bedrift.

– Jeg har alltid vært glad i å hjelpe og coache folk, og tror mine erfaringer kan hjelpe andre kvinner som har levd med psykisk vold i nære relasjoner.

Fra rus til Rema-jobb

Mathilde begynte med hasj som 13-åring, heroin da hun var 21. I flere år taklet hun livet som sprøytenarkoman og småbarnsmor, nykter når hun hadde datteren, rusa ellers.

– Er det det du vil, ruse deg vekk fra barnet ditt?

Det var spørsmålet hun stilte seg i 2003, og det ble vendepunktet. Hun begynte på LAR (legemiddelassistert rusbehandling), fikk hjelp, startet egen dyrebutikk, men å drive butikk var vanskelig å kombinere med familielivet.

Etter hvert begynte hun å søke jobber.

– Selv om jeg ikke var veldig synlig i rusmiljøet på Stord er det jo sånn på et lite sted at de fleste visste om historien min, så jeg trengte at noen ga meg en sjanse.

Det gjorde Rema-gruppen, hun fikk jobb, og ble etter hvert butikksjef.

– Jeg overtok en butikk som trengte mye, som å lære opp medarbeidere og få på plass nøkkelpersonell. Jeg hadde en idé om at hvis jeg bare la inn mye innsats i starten, til maskineriet fungerte, ville jeg kunne jobbe mer normalt etterhvert.

Men etter et år med 12-14 timers arbeidsdager og to alvorlige livshendelser, sa det stopp.

Mathilde ble utbrent og sengeliggende ett år, og ble ufør.

– De første årene handlet om å overleve. Men etter hvert som jeg begynte bli bedre kom lysten til å gjøre noe, og bidra. Jeg er en urolig sjel og trenger å gjøre noe.

Uforutsigbar helse

Mange uføre ønsker å bidra og vil tilbake til arbeidslivet. For mange er det uforutsigbarheten som står i veien for å delta. Det er vanskelig å forplikte seg til å jobbe en mandag i uken når du ikke vet hvordan neste mandag blir. Men i perioder kan helsa være god nok til å jobbe. Så å starte opp som selvstendig næringsdrivende der man har mer fleksibilitet kan være en løsning for flere, tror forsker Pål Andre Thorset Amundsen.

Amundsen er utdannet osteopat og forsker på hvordan man kan få mennesker som lider av smerter og som er uføre tilbake i jobb.

– Det hører til unntaket at de vi møter i prosjektet ikke har psykiske utfordringer, forteller Amundsen.

Trenger fleksibilitet

– De sliter med mye skam og stigmatisering, de fleste må jobbe seg gjennom en akseptfase for at sånn er livet nå. Mange opplever nok også å ikke ha fått så mye hjelp hos NAV. Arbeidstrening og arbeidsavklaring kan fort bli litt A4, med fokus på det som er vanskelig, ikke det man faktisk kan få til. Og når man først får innvilget uføretrygd er man litt “ute av døra”, forteller Amundsen.

Han opplever at det ofte er fleksibiliteten det står på når arbeidet må tilpasses dagsformen og helsa.

– Mye kunne vært løst gjennom å være selvstendig næringsdrivende. For mange kunne det vært helt optimalt. Etter pandemien har det blitt mer aksept for å jobbe hjemmefra og mer fleksibilitet – det kan også telle inn.

Men ikke alle kan arbeide og ikke alle kan starte sin egen bedrift hjemmefra.

– Mange har sin erfaring fra yrker som ikke kan gjøres på hjemmekontor, og det å starte for seg selv kan være krevende. Uføre kan ikke tjene for mye, og man har regelverk å forholde seg til. Så det er barrierer der.

– Alle har noe å bidra med

Ambisjonene til Mathilde er å leve av bedriften.

– For nå er det jo en jæskla dyr hobby, men det går rett vei, ler hun.

Å starte opp egen bedrift er krevende, det koster tid og penger og energi. Mathilde har erfaring fra å drive egen butikk, og kurs i alt fra regnskap til markedsføring.

– Regelverket er veldig greit når du er ufør, og jeg har ikke hatt noen problemer med å forstå det. Så har jeg hatt et godt forhold til NAV opp gjennom årene også, de har hjulpet meg. Da jeg drev dyrebutikk, tok jeg også inn folk på tiltak.

Hun kjenner igjen det Amundsen sier om lav selvfølelse som en barriere.

– Da jeg jobbet i Rema, var ikke selve arbeidet og oppgavene noe problem, men jeg slet med det sosiale. Når kollegaene inviterte meg med på ting, trodde jeg det var fordi de følte de måtte, sier hun stille.

– Men da jeg til slutt turte å ta det opp – fortelle dem den egentlige grunnen til at jeg ofte avslo slike invitasjoner – ble alle forskrekket og veldig støttende – de ville jo ha meg med!

Hun tror mange uføre kjenner på noe av det samme, at man først og fremst er en byrde eller veldedighetsprosjekt.

– Men vit at alle har noe å bidra med, sier hun alvorlig.

– Et godt sted å begynne kan være å tenke over hva folk ber deg om, for eksempel råd, hjelp til ting. Dersom flere i lokalsamfunnet ditt kommer til deg med spørsmål eller noe de trenger hjelp til kan du vedde på at det er flere i Norge, kanskje også internasjonalt, som trenger det samme. Det er markedet ditt.

---